Nynorskordboka
formalisere
formalisera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å formaliseraå formalisere | formaliserer | formaliserte | har formalisert | formaliser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| formalisert + substantiv | formalisert + substantiv | den/det formaliserte + substantiv | formaliserte + substantiv | formaliserande |
Opphav
gjennom fransk, frå latin; av formTyding og bruk
lage faste, skrivne reglar eller formlar for;
få inn i faste former
Døme
- formalisere ein praksis