Nynorskordboka
forhindre
forhindra
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forhindraå forhindre | forhindrar | forhindra | har forhindra | forhindr!forhindra!forhindre! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| forhindra + substantiv | forhindra + substantiv | den/det forhindra + substantiv | forhindra + substantiv | forhindrande |
Opphav
frå lågtysk; av for (2Tyding og bruk
gjere så noko ikkje skjer;
vere i vegen for;
stoppe, hindre
Døme
- bli forhindra frå å kome;
- forhindra ulykker