Nynorskordboka
fôrhauste, forhauste
fôrhausta, forhausta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forhaustaå forhauste | forhaustar | forhausta | har forhausta | forhaust!forhausta!forhauste! |
| å fôrhaustaå fôrhauste | fôrhaustar | fôrhausta | har fôrhausta | fôrhaust!fôrhausta!fôrhauste! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| forhausta + substantiv | forhausta + substantiv | den/det forhausta + substantiv | forhausta + substantiv | forhaustande |
| fôrhausta + substantiv | fôrhausta + substantiv | den/det fôrhausta + substantiv | fôrhausta + substantiv | fôrhaustande |
Tyding og bruk
hauste med fôrhaustar