Nynorskordboka
forflate
forflata
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forflataå forflate | forflatar | forflata | har forflata | forflat!forflata!forflate! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| forflata + substantiv | forflata + substantiv | den/det forflata + substantiv | forflata + substantiv | forflatande |
Opphav
frå tysk; av for- (2 og flat (2Tyding og bruk
gjere flat (2, 5) eller platt;
- brukt som adjektiv
- ein forflata kultur