Nynorskordboka
flikje 1, flike 1
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei flike | flika | fliker | flikene |
| ei flikje | flikja | flikjer | flikjene |
Opphav
norrønt flíka ‘fille, lapp’Tyding og bruk
rift eller rivne (i tøy);
gapande sår