Nynorskordboka
flattere
flattera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å flatteraå flattere | flatterer | flatterte | har flattert | flatter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| flattert + substantiv | flattert + substantiv | den/det flatterte + substantiv | flatterte + substantiv | flatterande |
Opphav
frå fransk ‘kjærteikne, smigre’Tyding og bruk
- få til å ta seg bra ut;gjere venare
- smigre
Døme
- bli flattert av god omtale