Nynorskordboka
finhøvle
finhøvla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å finhøvlaå finhøvle | finhøvlar | finhøvla | har finhøvla | finhøvl!finhøvla!finhøvle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| finhøvla + substantiv | finhøvla + substantiv | den/det finhøvla + substantiv | finhøvla + substantiv | finhøvlande |
Tyding og bruk
høvle fint og slett (til slutt)