Nynorskordboka
fegne
fegna
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fegnaå fegne | fegnar | fegna | har fegna | fegn!fegna!fegne! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| fegna + substantiv | fegna + substantiv | den/det fegna + substantiv | fegna + substantiv | fegnande |
Opphav
av fegenTyding og bruk
gjere glad, glede
Faste uttrykk
- fegne segbli eller vere glad, glede seg, gledast