Nynorskordboka
ankermann
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein ankermann | ankermannen | ankermenn | ankermennene |
Opphav
etter engelsk anchormanTyding og bruk
- mann som spring siste etappe på eit stafettlag
- mannleg konkurransedeltakar som sørgjer for at laget vinn eller får ei god plassering
- mann med viktig oppgåve eller verv
Døme
- vere ankermann i regjeringa
- mannleg anker (1, 5) i nyhenderedaksjon
Døme
- ankermannen i Dagsrevyen