Nynorskordboka
evigblom, evigblome
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein evigblom | evigblomen | evigblomar | evigblomane |
| ein evigblome | |||
Tyding og bruk
plante med blom (2, 1) som held form og farge òg i død tilstand