Nynorskordboka
etterprøve
etterprøva
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å etterprøvaå etterprøve | etterprøver | etterprøvde | har etterprøvd | etterprøv! |
| har etterprøvt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| etterprøvd + substantiv | etterprøvd + substantiv | den/det etterprøvde + substantiv | etterprøvde + substantiv | etterprøvande |
| etterprøvt + substantiv | ||||
Tyding og bruk
teste i ettertid for å kontrollere at noko fungerer i praksis, eller få stadfesta at noko stemmer
Døme
- dei må etterprøve om produktet er sterkt nok;
- andre forskarar må kunne etterprøve resultatet av eksperimentet