Nynorskordboka
esplanade
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein esplanade | esplanaden | esplanadar | esplanadane |
Opphav
frå fransk; samanheng med plan (3Tyding og bruk
stor, open plass, særleg framfor festningsmur;
brei gate, ofte med tre eller plen
Døme
- spasere nedover esplanaden