Artikkelside

Nynorskordboka

erve 1

substantiv inkjekjønn

Bøyningstabell for dette substantivet
eintal		fleirtal
ubunden form	bunden form	ubunden form	bunden form
eit erve	ervet	erve	erva

Opphav

norrønt erfi ‘arveøl’; av arv

Tyding og bruk

Døme

smykkeskrinet går i erve