Nynorskordboka
rekonvalesere
rekonvalesera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å rekonvaleseraå rekonvalesere | rekonvaleserer | rekonvaleserte | har rekonvalesert | rekonvaleser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| rekonvalesert + substantiv | rekonvalesert + substantiv | den/det rekonvaleserte + substantiv | rekonvaleserte + substantiv | rekonvaleserande |
Opphav
av latin re- og convalescere ‘kome til krefter’; jamfør re-Tyding og bruk
kome til krefter etter sjukdom
Døme
- ho låg i tre veker og rekonvaleserte