Nynorskordboka
underbehandle
underbehandla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å underbehandlaå underbehandle | underbehandlar | underbehandla | har underbehandla | underbehandl!underbehandla!underbehandle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| underbehandla + substantiv | underbehandla + substantiv | den/det underbehandla + substantiv | underbehandla + substantiv | underbehandlande |
Tyding og bruk
gje for lite medisinsk behandling (1)
- brukt som adjektiv:
- ein underbehandla sjukdom