Nynorskordboka
tjuvlytte
tjuvlytta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tjuvlyttaå tjuvlytte | tjuvlyttar | tjuvlytta | har tjuvlytta | tjuvlytt!tjuvlytta!tjuvlytte! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| tjuvlytta + substantiv | tjuvlytta + substantiv | den/det tjuvlytta + substantiv | tjuvlytta + substantiv | tjuvlyttande |
Tyding og bruk
lytte ulovleg eller i løynd
Døme
- mange tjuvlytta på radiosendingar frå London under krigen;
- dei tjuvlytta ved døra