Nynorskordboka
døyt
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein døyt | døyten | døytar | døytane |
Opphav
av nederlandsk duit ‘liten koparmynt’Faste uttrykk
- ikkje døytenikkje det minste;
ikkje det grann- ho bryr seg ikkje døyten om kva folk seier
- ikkje ein døytikkje det minste;
ikkje det grann- eg skjønar ikkje ein døyt