Nynorskordboka
ståpåhumør
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit ståpåhumør | ståpåhumøret | ståpåhumør | ståpåhumøra |
Tyding og bruk
det å vere innstilt på å gjere sitt beste;
jamfør stå på (2)
Døme
- nå målet med sterk vilje og ståpåhumør