Nynorskordboka
solhalling, solhelling
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei solhalling | solhallinga | solhallingar | solhallingane |
| ei solhelling | solhellinga | solhellingar | solhellingane |
Tyding og bruk
helling (3) som vender mot sola;
Døme
- hytta ligg i solhellinga