Nynorskordboka
skulevegring, skolevegring
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei skolevegring | skolevegringa | skolevegringar | skolevegringane |
| ei skulevegring | skulevegringa | skulevegringar | skulevegringane |
Tyding og bruk
fråvære frå skulen på grunn av frykt eller angst;
det å vegre seg for å gå på skulen