Nynorskordboka
dødsgjeng
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein dødsgjeng | dødsgjengen | dødsgjengar | dødsgjengane |
Tyding og bruk
gjeng (2) eller gruppe som driv med farefulle oppdrag eller kriminell verksemd
Døme
- bli drepen av ein dødsgjeng;
- ein dødsgjeng av fengselsbetjentar slo raskt ned opprøret