Nynorskordboka
sjølvstendiggjere
sjølvstendiggjera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sjølvstendiggjeraå sjølvstendiggjere | sjølvstendiggjer | sjølvstendiggjorde | har sjølvstendiggjort | sjølvstendiggjer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| sjølvstendiggjord + substantiv | sjølvstendiggjort + substantiv | den/det sjølvstendiggjorde + substantiv | sjølvstendiggjorde + substantiv | sjølvstendiggjerande |
Tyding og bruk
gjere uavhengig