Nynorskordboka
skjenelegg
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein skjenelegg | skjeneleggen | skjeneleggar | skjeneleggane |
| skjenelegger | skjeneleggene | ||
Tyding og bruk
framste del av legg (1, 1)
Døme
- eg sparka han på skjeneleggen