Nynorskordboka
sefardisk
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| sefardisk | sefardisk | sefardiske | sefardiske |
Tyding og bruk
som gjeld jødar som flykta frå Spania og Portugal i 1490-åra og slo seg ned i Nord-Afrika, Tyrkia og Vest-Europa;
jamfør sefard
Døme
- sefardiske jøder