Nynorskordboka
simultantolke
simultantolka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å simultantolkaå simultantolke | simultantolkar | simultantolka | har simultantolka | simultantolk!simultantolka!simultantolke! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| simultantolka + substantiv | simultantolka + substantiv | den/det simultantolka + substantiv | simultantolka + substantiv | simultantolkande |
Tyding og bruk
omsetje ytringar til eit anna språk samstundes som dei blir framførte på originalspråket;
jamfør tolke (1)
Døme
- tala vart simultantolka