Nynorskordboka
dyse
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei dyse | dysa | dyser | dysene |
Opphav
gjennom tysk; frå slavisk dusja ‘ande, sjel’Tyding og bruk
tut som regulerer væske eller gass som strøymer ut frå eit røyr
Døme
- eit brannslukkingsanlegg med dyser i taket