Nynorskordboka
rafte 2
rafta
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å raftaå rafte | raftar | rafta | har rafta | raft!rafta!rafte! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
rafta + substantiv | rafta + substantiv | den/det rafta + substantiv | rafta + substantiv | raftande |
Opphav
frå engelsk, av raft ‘(tømmer)flåte’Tyding og bruk
padle i ein (solid) gummibåt i ei stri elv;
drive med rafting
Døme
- vi rafta ned elva