Nynorskordboka
dynte
dynta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å dyntaå dynte | dyntar | dynta | har dynta | dynt!dynta!dynte! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| dynta + substantiv | dynta + substantiv | den/det dynta + substantiv | dynta + substantiv | dyntande |
Opphav
jamfør norrønt dyntr ‘slag, støyt’Tyding og bruk
- dutte;
Døme
- dynte (med) barnet
- gå tilgjort;vere tilgjord, dente
Døme
- gå berre og dynte (seg)