Nynorskordboka
prøvespele
prøvespela
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å prøvespelaå prøvespele | prøvespelarprøvespeler | prøvespelte | har prøvespelt | prøvespel! |
| prøvespelar | prøvespela | har prøvespela | prøvespel!prøvespela!prøvespele! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| prøvespelt + substantiv | prøvespelt + substantiv | den/det prøvespelte + substantiv | prøvespelte + substantiv | prøvespelande |
| prøvespela + substantiv | prøvespela + substantiv | den/det prøvespela + substantiv | prøvespela + substantiv | |
Tyding og bruk
spele for å teste korleis noko fungerer, eller kor dyktig nokon er
Døme
- han prøvespela det nye flygelet;
- ho prøvespelar for rolla som bestemora i serien;
- talentet skal prøvespele for ein stor fotballklubb