Nynorskordboka
påbyrje
påbyrja
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å påbyrje | påbyrjar | påbyrja | har påbyrja | påbyrj! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| påbyrja + substantiv | påbyrja + substantiv | den/det påbyrja + substantiv | påbyrja + substantiv | påbyrjande |
Tyding og bruk
byrje på noko
Døme
- oppgåva er så vidt påbyrja
- brukt som adjektiv:
- fullføre påbyrja prosjekt