Nynorskordboka
utanforskap, utaforskap
substantiv hankjønn eller inkjekjønn
kjønn | eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
hankjønn | ein utaforskap | utaforskapen | utaforskapar | utaforskapane |
ein utanforskap | utanforskapen | utanforskapar | utanforskapane | |
inkjekjønn | eit utaforskap | utaforskapet | utaforskap | utaforskapa |
eit utanforskap | utanforskapet | utanforskap | utanforskapa |
Tyding og bruk
det å vere eller stå utanfor samfunnet, ein fellesskap eller ein organisasjon;
det å vere sosialt utanfor ei gruppe
Døme
- vi må motverke utanforskap og marginalisering av grupper