Nynorskordboka
dubbe 2
dubba
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å dubbaå dubbe | dubbar | dubba | har dubba | dubb!dubba!dubbe! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| dubba + substantiv | dubba + substantiv | den/det dubba + substantiv | dubba + substantiv | dubbande |
Uttale
dubˊbe; døbˊbeOpphav
av engelsk dub, kortform av double ‘doble’Tyding og bruk
forsyne film med lyd og tale på eit anna språk enn det som er innspela i utgangspunktet
Døme
- han dubbar alle stemmene i filmen;
- filmen vart dubba til italiensk