Nynorskordboka
krøkne
krøkna
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å krøknaå krøkne | krøknar | krøkna | har krøkna | krøkn!krøkna!krøkne! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| krøkna + substantiv | krøkna + substantiv | den/det krøkna + substantiv | krøkna + substantiv | krøknande |
Tyding og bruk
krøkje seg;
bli krokete
Døme
- ryggen krøknar med åra