Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til forsida

Nynorskordboka

drunte

drunta

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å druntaå druntedruntardruntahar druntadrunt!drunta!drunte!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn		inkjekjønnbunden formfleirtal
drunta + substantivdrunta + substantivden/det drunta + substantivdrunta + substantivdruntande

Opphav

jamfør dansk drunte ‘gå tungt og seint’

Tyding og bruk

late seg;
vere treg;
Døme
  • drunte bort tida;
  • liggje og drunte i senga