Nynorskordboka
druide
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein druide | druiden | druidar | druidane |
Uttale
dru-iˋdeOpphav
gjennom fransk, frå latin fleirtal druidae eller druides; opphavleg av keltiskTyding og bruk
medlem av det keltiske (2 presteskapet i oldtida, særleg i Gallia og på Dei britiske øyane
Døme
- druidane hadde ansvaret for ofringa