Nynorskordboka
inkriminere
inkriminera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å inkrimineraå inkriminere | inkriminerer | inkriminerte | har inkriminert | inkriminer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| inkriminert + substantiv | inkriminert + substantiv | den/det inkriminerte + substantiv | inkriminerte + substantiv | inkriminerande |
Tyding og bruk
- skulde eller sikte for brotsverk
- gje opplysningar som viser at nokon er skuldig i eit brotsverk
Døme
- han vil ikkje inkriminere seg sjølv
- brukt som adjektiv
- eit inkriminerande materiale er lagt fram