Nynorskordboka
gjørmebryting
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei gjørmebryting | gjørmebrytinga | gjørmebrytingar | gjørmebrytingane |
Tyding og bruk
- bryting (3) mellom to personar i gjørme
- i overført tyding: useriøs debatt;jamfør skitkasting
Døme
- det blir gjørmebryting i studio når dei to møtest