Nynorskordboka
forstoppe
forstoppa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forstoppaå forstoppe | forstoppar | forstoppa | har forstoppa | forstopp!forstoppa!forstoppe! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| forstoppa + substantiv | forstoppa + substantiv | den/det forstoppa + substantiv | forstoppa + substantiv | forstoppande |
Tyding og bruk
tilstoppe, særleg brukt i perfektum partisipp
Døme
- byen blir forstoppa av bilar
- brukt som adjektiv
- ein forstoppa motorveg