Nynorskordboka
doyen
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein doyen | doyenen | doyenar | doyenane |
Uttale
doajenˊgOpphav
frå fransk; same opphav som dekanTyding og bruk
den fremste eller eldste, særleg i eit diplomatkorps