Nynorskordboka
etterbehandle
etterbehandla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å etterbehandlaå etterbehandle | etterbehandlar | etterbehandla | har etterbehandla | etterbehandl!etterbehandla!etterbehandle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| etterbehandla + substantiv | etterbehandla + substantiv | den/det etterbehandla + substantiv | etterbehandla + substantiv | etterbehandlande |
Tyding og bruk
behandle etter den eigenlege, meir omfattande behandlinga;
gjennomføre avsluttande behandling;
gjere ferdig
Døme
- etterbehandle fotografi;
- etterbehandle bordet med lakk