Nynorskordboka
dobbelsjekke, dobbeltsjekke
dobbelsjekka, dobbeltsjekka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å dobbelsjekkaå dobbelsjekke | dobbelsjekkar | dobbelsjekka | har dobbelsjekka | dobbelsjekk!dobbelsjekka!dobbelsjekke! |
| å dobbeltsjekkaå dobbeltsjekke | dobbeltsjekkar | dobbeltsjekka | har dobbeltsjekka | dobbeltsjekk!dobbeltsjekka!dobbeltsjekke! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| dobbelsjekka + substantiv | dobbelsjekka + substantiv | den/det dobbelsjekka + substantiv | dobbelsjekka + substantiv | dobbelsjekkande |
| dobbeltsjekka + substantiv | dobbeltsjekka + substantiv | den/det dobbeltsjekka + substantiv | dobbeltsjekka + substantiv | dobbeltsjekkande |
Tyding og bruk
sjekke (1) éin gong til