Nynorskordboka
dobbelgrep, dobbeltgrep
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit dobbelgrep | dobbelgrepet | dobbelgrep | dobbelgrepa |
| eit dobbeltgrep | dobbeltgrepet | dobbeltgrep | dobbeltgrepa |
Tyding og bruk
samtidig grep over to eller fleire strenger på eit strengeinstrument