Nynorskordboka
brakett
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein brakett | braketten | brakettar | brakettane |
Uttale
braketˊtOpphav
av engelsk bracketTyding og bruk
haldar (1) som ein kan feste noko til eller feste noko med
Døme
- brakettar til veggmontering