Nynorskordboka
anskaffe
anskaffa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å anskaffaå anskaffe | anskaffar | anskaffa | har anskaffa | anskaff!anskaffa!anskaffe! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| anskaffa + substantiv | anskaffa + substantiv | den/det anskaffa + substantiv | anskaffa + substantiv | anskaffande |
Opphav
gjennom bokmål; frå tyskTyding og bruk
kjøpe, får tak i
Døme
- anskaffe nytt utstyr
Faste uttrykk
- anskaffe segskaffe seg;
kjøpe seg- skaffe seg hund;
- vi har anskaffa oss bil