Nynorskordboka
mannsoppdekkje, mannsoppdekke
mannsoppdekkja, mannsoppdekka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å mannsoppdekke | mannsoppdekker | mannsoppdekte | har mannsoppdekt | mannsoppdekk! |
| å mannsoppdekkjaå mannsoppdekkje | mannsoppdekkjer |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| mannsoppdekt + substantiv | mannsoppdekt + substantiv | den/det mannsoppdekte + substantiv | mannsoppdekte + substantiv | mannsoppdekkande |
| mannsoppdekkjande | ||||
Tyding og bruk
i ballspel: dekkje ein motspelar med éin spelar gjennom heile kampen