Nynorskordboka
avlukke
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit avlukke | avlukket | avlukke | avlukka |
Tyding og bruk
lite rom (3, 1), ofte avdelt frå eit større rom;
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit avlukke | avlukket | avlukke | avlukka |