Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Artikkelside
Begge
Begge ordbøkene
Bokmål
Bokmålsordboka
Nynorsk
Nynorskordboka
Avansert søk
Til framsida
Nynorskordboka
dipol
substantiv
hankjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintal
fleirtal
ubunden form
bunden form
ubunden form
bunden form
ein
dipol
dipolen
dipolar
dipolane
Uttale
dipoˊl
eller
diˊpol
Opphav
av
gresk
di-
og
polos
‘spiss, akse’
;
jamfør
di-
(
1
I)
og
pol
(
1
I)
Tyding og bruk
kombinasjon av ein positiv og ein negativ pol med like stor elektrisk ladning (i eit atom
eller
molekyl)
dipolantenne