Nynorskordboka
sjeleven, sjelevenn
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein sjeleven | sjelevenen | sjelevenar | sjelevenane |
| ein sjelevenn | sjelevennen | sjelevennar | sjelevennane |
| sjelevenner | sjelevennene | ||
Opphav
etter engelsk soulmateTyding og bruk
person som passar særleg godt saman med ein annan (som nær ven eller kjærast)