Nynorskordboka
dimme 3
dimma
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å dimmaå dimme | dimmar | dimma | har dimma | dim!dimma!dimme! |
dimmer | dimde | har dimt | dim! | |
dimte |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
dimma + substantiv | dimma + substantiv | den/det dimma + substantiv | dimma + substantiv | dimmande |
dimd + substantiv | dimt + substantiv | den/det dimde + substantiv | dimde + substantiv | |
dimt + substantiv | den/det dimte + substantiv | dimte + substantiv |
Opphav
av engelsk dim ‘mørk, uklar’; jamfør dimTyding og bruk
gjere lyspære eller anna lyskjelde mindre lyssterk
Døme
- dimme lysa for å spare energi;
- omsynslause bilistar som ikkje dimmar lysa i tide