Nynorskordboka
tronskifte
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit tronskifte | tronskiftet | tronskifte | tronskifta |
Tyding og bruk
- det at det kjem ein ny leiar for eit monarki eller fyrstedøme
Døme
- kongefamilien møttest for å drøfte eit mogleg tronskifte
- det at nokon tek over leiinga eller dominansen på eit område
Døme
- sigeren markerte eit tronskifte;
- det er tronskifte på formuetoppen